Sunday, 27 November 2016

Julebakst - lefser og pepperkaker

Den fjerde samlingen på MKK var liksom bakedag. Vi stekte flatbrød og laget lefser og søst. Det er veldig greit at vi hadde den før desember. Studentene lærte seg å lage denne baksten på skolen alle sammen, og senere kan vi bruke vår arbeidskrav hjemme på Juletida.

Jul spiller en veldig viktig rolle i norsk samfunnet. Den er en religiøs og familiehøytid. I Norge begynner man å forberede til Jul i begynnelsen av november, i noen tilfeller selv i september eller oktober. Alle vanlige varene blir julevarene, og man kan finne masse varene som finnes bare denne tida. Bare i løpet av adventtida og påsketida er det ganske vanskelig å kjøpe varer for baking fordi alt er kjøpt av de andre. Alle forbereder seg til kakelinna eller lefsetøyra - en periode med mildvær som ofte skjer før jul. I gamle dager trodde man at det var de mange rykende bakerovnene som gjorde at det ble mildt vær i dagene før jul (Hagen).

Jul har alltid vært en veldig viktig høytid for nordmenn, derfor lagret man alt det best for denne tida. Fint hvetemel var ganske dyrt og ble lagres til jul for å lage julebakst. Noe tradisjonel bakst hadde en rituell bakgrunn (f.eks. julegreiter) (Notaker, s.46). Nå finnes det et uttrykk "De sju slag". Det gjelder en tradisjon som startet omtrent 150 år siden at hver familie må ha minst sju slag julebaskt laget før jul. Den må være tørr for å bli holdbart, oppbevares i tett bokser og spises i advent- og juletida (Regal).


Flatbrød og lefser

Dette brød som vi spiser nåtida, var ikke vanlig før. Det var ganske vanskelig å bake den fordi ovner kom ganske sent (1800-tallet). Denne typen brød ble mest laget til høytider og til søndager. Men egentlig var ikke det navnet 'brød' selv. Ord 'brød' var brukt til flatbrød som var en viktig del av kostholdet til hverdags.

Flatbrød og lefser var det de to typene brød som var de vanligste i Norge i gammel tid. I begynnelsen var de to laget av samme typer korn, men flatbrød ble spist daglig, men lefser - mest til høytider. Flatbrød er sprø, lefser - "mykstekte" (Sæter, s.143).
Det var to basiskorn i Norge - bygg (Brunstad & Pettersen, s.60) og havre. Flatbrød var generelt laget av disse korn. Rug og hvete var dyre, så den var mest brukt til lefser. Disse lefser vi er vant til, begynte man å lage etter 1850-tallet da det ble lettere å male korn og få fint malt mel.

Etter slaktingen og kornhøsten var det tid for steking av flatbrød. Men vanlig ble det brødsteking delt i to gang: i oktober og i desember. I gjennomsnittig spiste en familie omtrent 3000 løv. Det var også brukt som en tallerken i måltid. Brødet var laget i tre dager i lag av flere kvinner. "Det ble produsert omtrent 1000 løv om dagen" (Sæter, s.143). Flatbrød er liksom "konservert" korn: det er tørt og fettfri, derfor har en veldig god holdbarhet.
Lefser som "luksusvarianten av flatbrød", var mest spist til høytider, f.eks. jul og bryllup (Notaker, s.40). Det ble brukt fineste mel til dem - rug og hvete. Alle stedene i Norge har sin egen tradisjonell oppskrift av lefser. Det finnes bøker som handler bare om dette.
I bryllupet var tre mest vanlige varer rundt Norge - smør, ost og lefser. De siste ble servert sammen med smør, ost eller kjøtt til gjester. Større lag av smør har en på lefser, rikkere er den. Til jul var lefser servert med søst. 


Takkebakst

På samlingen laget jeg flatbrød, så bestemte jeg å lage lefser fordi de er veldig god på smak. Jeg brukte oppskriften av Kari Ryslett. Fra denne mengden får man ca 40 stk. 

Lefser

1 l kulturmelk 
1 l hel melk 
2 ½ ss hjortesalt 
2,3 kg hvetemel 

Jeg tok halv mendgen av ingridiensene. Jeg brukte kjøkkenmaskin med K-spade for å lage deigen. Alle ingrediensene var av romtemperatur. Det tok 5min for å bli ferdig. Deigen til lefser og flatbrød må være våt og løs for lettere kjevling. Jeg delt deigen inn i små emner på ca 100 gram og la dem på stekeplate dekket av plastfolie. Emnene må også dekkes med folien. 

Jeg målte emner med vekt og la dem på stekeplate og dekket med folie.
Foto: Kristina Kalinina
Etterpå blandet jeg bakemel (2/3 siktet hvetemel, 1/3 semulegryn) og begynte å kjevle med ei riflet kjævle og rikelig med utbakingsmel. Rund og ferdig kjevlet deigen legges på ei takke.

Kjævling og steking.
Foto: Kristina Kalinina
En må børste mel fra emne og fra takke. Temperatur på takka må være høy, men ikke maksimal. Lefser stekes til gull farge (ikke brun) og etter at de er ferdige, legges på våt klut og dunkes med vann. For smøringen kan vi lage smørkrem.
Ferdig lefse
Foto: Kristina Kalinina


Krem

½ kg smør 
½ pk melis 
2-3 ss sukker 

Jeg la alle ingrediensene til kjøkkenmaskin og rørte den i 2 min. Hver lefse smøres med kremen og brettes for å bli en firekant. 



Julebakst

Mest av kakene som vi kjenner i dag, var ikke vanlig i førtida. Før 1900-tallet var det vanskelig å få pressgjær, så brukte man ølgjær for alt gjærbakst (Brunstad, s.65).
I gammel tid var bakeri ikke som vi er vant til.
I 1825 gjekk Endre Devold i gang med det første bakeriet i Ålesund, og frå då av opna det seg nye sjansar for sunnmøringen: når det lei mot juletider, hende det ofte at folk rodde til byen med mjøl frå kvernane heime og bestilte seg "kjøpekaker" av bakaren. Dei leverte mjøl og mjølk til bakaren og fekk julekakene heim. (Brunstad, s.67)
Jeg bestemte meg å lage pepperkaker som julebakst. Jeg brukte oppskriften fra TINE. Den er lett å lage, og pepperkakene etter den smaker godt. Men likevel endret jeg litt oppskriften.


Pepperkaker

150 g smør
100 ml sirup
200 ml sukker
100 ml kremfløte
½ teskje nellik
½ teskje ingefær
½ teskje pepper
2 teskje kanel
1 teskje bakepulver
ca 450 g hvetemel




Først smeltes smør med sirup og sukker i en kjele under omrøring. La blandingen kjøle litt ned og tilsett kremfløte. I en skål legg hvetemel (jeg brukte ca 0,5 kg mel),bakepulver og krydder og hell i smørblandingen. Rør og kna deigen. Den må bli kaldt før utforming av kaker, så kna deigen i flat emne og legg i fryseren i 10 min. Etterpå ta den ut og kjevle den 3 mm tykk. Sett ovnen på 175 grader.


Jeg smelte smør i gryta. Ferdig deigen la jeg i fryseren i 10 min. Den kan også legges i kjøleskapet i 2-3 timer.Kjevling av deigen trenger ikke mye mel.
Foto: Kristina Kalinina

Stikk ut kaker med figurformer eller dele deigen med en figurkniv (som brukes til bordstabelsbakkelse). Legg bakepapir på stekeplate og etterpå kaker.
Utforming av pepperkakene med figurformer.
Foto: Kristina Kalinina

Stek dem i ovnen i ca 10 min (tid er avhengig av ovnen). Avkjøl på risten.
Pepperkakene avkjøles på risten.
Foto: Kristina Kalinina


Også laget jeg glasur for å pynte kakene.


Visping av eggehviter i kjøkkenmaskinen
Foto: Kristina Kalinina

Glasur

1 eggehvite
1 ts sitronsaft
ca 240 g melis

La eggehvite i en bolle av en kjøkkenmaskin. Ta en ballongvisp. Tilsett sitronsaft i bollen og starte maskinen på lavest hastighet. Økt hastigheten til nivå 4 og når det blir skum, tilsett litt etter litt melis. Tykkere røren er, blir den bedre for kontoreringen, tynnere - til å maling på kaker.


Oppsummering

Den fjerde samlingen på MKK om bakst gikk veldig bra. Jeg var på gruppa som laget flatbrød og hadde ingen problem med kjevling. Men da jeg laget bakst for arbeidskrav, kunne jeg ikke handle med lefser som jeg hadde bestemt å lage. Jeg fikk bare to lefser. Men på andre delen av arbeidskravet gikk alt helt bra: pepperkakene ble veldig fine og sprøe. Jeg laget ganske mye av dem, så brukte jeg en del som små gaver til vennene mine, en annen del spiser vi hjemme. 
Oppskiften til pepperkakene gir ganske mange ferdig produkt (3-4 stekeplater). Jeg fikk enda mer glasuren: jeg fikk pynte all pepperkakene, og resten av glasuren kastet jeg. Det tar 15 min for den for å bli fast, så man kan legge kakene i tett boks der de må oppbevares. 
Da man begynner å vispe eggehviter for glasuren, tar det veldig lang tid (ca.10 min) for å få litt skum på toppen. Etterpå kan man tilsette sukker. Hvis man vil få farge på glasuren, må noen dråper av fargestoffen tilsettes i glasuren på slutten av visping. 
Jeg smakte bare pepperkakene og likte smaken mye. De er mye bedre enn de som er kjøpt på butikken. Pepperkakene kan bli et godt tema for selskap før Jul når alle møtes, lager kakene og deler dem mellom hverandre. Det skal bli en nyddelig stemning vennene sine, spesielt hvis man slår på julesanger.


Litteraturliste:

Brunstad, S. & Pettersen, J.R. (2007) Den gamle sunnmørsjula. Vind forslag.

Hagen, K.-Ø. (2013, 16.desember). Kan mye kakebakst gi mildere vær? Henta 27.november 2016 fra https://www.nrk.no/telemark/kan-mye-kakebakst-gi-mildere-vaer_-1.11421218.

Notaker, H. (2006) Mat og måltid. Oslo: Aschehoug.

Regal. De syv slag. Henta 27.november 2016 fra http://www.regal.no/tips-og-triks/temaer-baking/de-syv-slag.

Sæter, P. (2004) For alt fersk nærer bonden har stor angst. Om mat og kosthold på Sunnmøre. Årbok for sunnmøre, 80, 44-75.

Tine. Julens deiligste pepperkaker. Henta 27.november fra http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/vafler-og-smakaker/julens-deiligste-pepperkaker.

Sunday, 6 November 2016

Slakting og kjøttkonservering

Den tredje samlingen på Mat, kultur og konservering (22-23.october) handlet om slakting og konservering av kjøtt. Samlingen var på gården til Eli og Nils Romestrand i Barstadvik (Ørsta kommune).

Ifølge planen fikk studentene på MKK se på slakting av tre lam. De fikk også mulighet til å flå skinnet, ta ut innvoller og henge skrotter.
Nå kjøper og spiser man kjøtt uten å vite hvor det kommer fra. Man bare kjøper kjøtt som er pakket i plast. Denne samlingen er viktig å oss for å forstå hva egentlig vi spiser og kanskje gi oss mulighet til å omgjøre vår beslutning å spise dyr.

Etter slakting reiste vi til bygda for å se på partering, laging av pølser og salting. Denne undervisningsdelen ble ganske lærerik for meg. Vi fikk en skrott ferdig for partering. Nils viste oss hvordan å gjøre det og forklarte navn av kjøttsdeler. Rett etter parteringen fortalte Erik om å salte kjøtt med å vise oss og å spørre studentene til å hjelpe. Også fikk vi mulighet til å lage pølser selv med en automatisk kjøkkenmaskin og en gammel kjøttkvern. Den siste delen av samlingen var at Eli laget mye forskjellig norsk mat som vi kunne smake retter som var lignende til det vi laget denne dagen. Det var mye som jeg smakte første gang!

Slakting og konservering

Slakting foregår vanlig om høsten, "sau og ku først, grisen nærmere mot jul" (Notaker, 2006, s.18). Hver skrott må henges i temperaturen mellom 0 og 10 grader i noen dager. Bare etter det kan man partere skrotten.
På grunn av naturforhold og avhengighet av matproduksjon av sesong i Norge måtte man prøve å gjøre mat holdbar. Selv om "de som bodde ved kysten eller nær sjøer og elver, kunne nok i prinsippet få fisk hele året", kunne dårlig vær bli en hindring til fisking. Så måtte man ha konservert mat til å spise hele året (Notaker, 2006, s.18).
For å få den fant man metoder å lagre mat i lenge tid. De lærte hvordan å drepe mikroorganismer og stoppe kjemiske reaksjoner som nedbryter mat. I store grad er det bakterier og sopp som trives godt i mat. Lys, luft og temperatur kan også bidra til nedbryting.

For å gjøre mat holdbart må man:
- redusere vanninnholdet i matvarer
eller
- holde matvarer i surt miljø
eller
- konservere matvarer med sukker
eller
- holde matvarer i lav temperatur
(Innli & Helmersen, 1994, s.283)

Det finnes flere vanlige konserveringsmetoder: tørking, salting, røyking, speking, konservering med syre og sukker, hermetisering og vacuumkonservering (Riddervold, 1994, s.36). Mest brukte metoder for å holde mat lenge er å kjøle og å fryse. I temperaturen mellom 1 og 5 grader kan fleste matvarer holde seg ganske lenge, i fryseren (omtrent -18 grader) - måneder og år.


Salting som konserveringsmetode

Tidligere regnet jeg opp mest brukte konserveringsmetodene. Ifølge faglig litteratur bruker man tradisjonelt minst to metoder for å konservere kjøtt. Jeg valgte å lage fenalår. Det er vanlig å tørrsalte det i Norge: først ligger det i saltlake og etter noen tid fenges det i kaldt rom for tørking.

Jeg hadde ikke mulighet å konservere lammelår som det gjøres i Norge, derfor virket vanlig salting til meg mest aktuelle alternativ. Det er vanlig for meg å salte laks på følgende måten: jeg tar et blad av aluminiumsfolie, legger et stukke laks på midten, salter den godt med fint salt og legger folien over stykket. Fisken blir liggende i kjøleskapet i minst 2 dager. Jeg fant ut om denne saltingsmetoden på nettsida av en veldig popular russisk kokk, forfatter og blogger Veronika Belotserkovskaya. Jeg trodde at den samme logikken kan bli også brukt til kjøttet, men salting skulle ta mye mer tid. Alle tror at aluminiumsfolie reagerer ikke med mat. Men det er noen forskningsprosjekter som viser at aluminium går ut fra folien til mat under høy temperatur (Bassioni, Mohammed, Al Zubaidy & Kobrsi). Lavt aluminiumsinnhold i kroppen er ikke farlig, men høyt innholdet kan føre til noen sykdommer. Men under lav temperatur skjer det ingen aluminiumstransportasjon fra folien til mat. Derfor bestemte jeg å bruke aluminiumsfolien for salting.

Lammelåret i pakke og uten
Foto: Pavel Rumiantcev

Låret var fryst, så tinet jeg opp kjøttet i forhånd. Jeg gnidde låret inn med både fint og hav- salt (som Erik  Fooladi viste oss på samlingen) og legge aluminiumsfolie over det. Jeg plasserte det i kjøleskapet.

Salting av låret med både fint og hav- salt
Foto: Pavel Rumiantcev

Etter ei uke sjekket jeg låret. Noe vann kom ut fra kjøtt, så jeg tok nytt salt og en ny folie over. Låret var på vei, men det skulle ta tid for å bli konservert fordi nettovekten av låret var 3 kilo (ganske stor).


Oppsummering

En måned etter at jeg saltet kjøttet, sjekket jeg det igjen. Det ble mye tørt, og det var noen vann i folien. Jeg tror at det skal ta en måned til for at kjøttet blir ferdig konservert. Jeg ble ganske fornøyd med konserveringsmetoden fordi det er veldig enkelt og effektivt.

Oppdatering (8.12.16)

I dag bestemte jeg meg at jeg ikke ville vente til at låret er helt ferdig. Jeg lurte på hvor lang på vei kjøttet er. Jeg skjærte låret og så på kjøttet. Det var veldig godt saltet, men trengte noe tid inni salt til for å bli tørkere.
Lammekjøttet etter 1,5-måned salting
Foto: Kristina Kalinina


Litterraturliste:
Bassioni, G., Mohammed, F.S., Al Zubaidy, E., & Kobrsi, I. (2012). Risk Assessment of Using Aluminum Foil in Food Preparation. International Journal of Electrochemical science (7). Henta 8.12.16 fra http://www.electrochemsci.org/papers/vol7/7054498.pdf
Innli, K.E., & Helmersen H. (1994) Konserveringsmetodar. Yrkeslitteratur 
Notaker, H. (2006) Mat og måltid. Oslo: Aschehoug
Riddervold, A. Fra tradisjon til vitenskap. 1996 Teknologisk forslag
Riddervold, A. & Berg, P. (2004) Spekemat. Teknologisk forlag

Sunday, 2 October 2016

Familiedagen på Volda Bygdetun

Fra 21.september fram til 2.october ble Forskningsdagene 2016 holdt helt rundt Norge. Det er en landsomfattende festival som arrangeres hvert år. Folk får en tilgang til ny kunnskap som blir forklart på forstående måte. Volda tok også del i dette spennende prosjektet. Programmet på dagene inneholdte 26 arrangementer, og et av dem var Familiedagen på Volda Bygdetun.



Henta fra webside av Høgskulen i Sørøst-Norge 


Familiedagen er et arrangement som er har en fast plass på Forskringsdagene. Hvert år forbereder studentene på Mat, kultur og konservering ved Høgskulen i Volda planlegger programmet som inneholder undervisning og underholdning for de som kommer på besøk til Bygdetunet. 

Det var min første gang da jeg var på Volda Bygdetun, i 2014. Denne tida begynte jeg å lære norsk og kunne forstå ingenting. Vi kom på arrangementet og smakte litt mat. Det var gøy selv om jeg lærte ingenting om historikk denne gangen. Da jeg begynte MKK kurs, kunne jeg ikke tenke at det skulle bli meg som skulle ta del i arrangementet dette året.

2014. Jeg og mine venner på Bygdetunet.
Foto: Serghei Levchenco 


Planlegging startet med at vi ble delt på små grupper av 2 personer. Jeg kom til å bli på samme gruppa med Cathrine. Først tenkte vi om å lage svela. Men endelig bestemte vi oss til å lage mel på kvernhuset.

Poster på kvernhuset, 2016
Foto: Kristina Kalinina 

Planlegging var den mest vanskelige delen av arbeidet fordi jeg ikke kunne forstå hva vi måtte tenke på hvis vi skulle bare male korn. Men vi planla å ha to informasjonsøkter på 15-20 min i løpet av dagen, å ha hjemmebakt brød ved kvernhuset for å la alle smake, å dele ut oppskrifter med ei pose av hvetemel og å la barn til å male korn selv med to steiner ved kvernhuset. Vi bestemte til å male hvetekorn på grunn av noen årsak. Først og fremst, det er lett til å finne hvetekorn i nærmeste butikk. Det betyr at de som skulle få ei pose med hvetemel malt på kvernhuset, kunne kjøpe noe hvetemel til på butikk og lage brød eller bakst hjemme. Hvete er også en av viktigste kulturplante hele verden, inkludert Norge. 

Men fredagen før arrangementet endret plannen vår. Cathrine kom på Bygdetunet for å teste kvernen. Jeg kunne ikke bli med henne fordi jeg var på konferanse i Oslo. Etter testing skrev hun til meg at vi må bruke bygg for maling (pga det er myke for maling). Og så kunne hun ikke finne byggmel i butikken, så måtte vi avslo brødbaking før arrangementet.

I virkeligheten ble det imidlertid alt ikke på maten at jeg hadde forventet.

Vi forberedte mer enn 200 kopier av oppskriften som vi valgte å dele ut. Men det var max. 40 stykker folk tok. 


 Byggcookies

250g smør
4 dl sukker
4 egg
1 ts natron
1 ts vaniljesukker
5 ½ dl byggmel
6 dl hasselnøtter
300g kokesjokolade
1. Rør smør og sukker lyst og luftig. Ha i ett og ett egg og visp dem lett inn. Bland natron og vaniljesukker med mel og rør det inn. Tilsett hakkede nøtter og hakket sjokolade.

2. Bruk en teskje til å fordele blandingen utover en stekeplate dekket med bakepapir.

3. Stek kjeksene midt i ovnen ved 180 °C i 10 minutter. Avkjøl på rist.

Vi kunne ikke ha informasjonsøkter på forventet måte. Folk spurte hvordan kvernen fungerte akkurat etter de hadde kom dit. Det var ganske mye folk som kom til oss, så måtte vi forklare om kvernen til hver gruppe. Jeg var veldig glad at jeg hadde forberedt meg til å forklare informasjon også på engelsk, så de som ikke kan snakke norsk (der var det ganske mange Erasmus og NIS studenter), forsto alt.

Også hadde vi en skål som vi brukte til å vise folk en forskjell mellom byggkorn og byggmel. Det var veldig interessant for alle. 

Foto: Kristina Kalinina 

Kari Ryslett, lektor ved HVO, blir intervjuet av journaliststudentene
Foto: Kristina Kalinina 

Foto: Kristina Kalinina 

Cathrine forklarer til barna hvordan å male korn med to steiner
Foto: Kristina Kalinina


Hvordan fungerer kvernet?


Jeg tror at den beste måten til å forstå hvordan fungerer kvernet, er å se på det. Derfor laget jeg en video på Familiedagen der dere kan se hvordan korn blir malt. Kvernet som står på Volda Bygdetun, var et vannkvern før, men nå er det drevet av elektrisk kraft.



Kvernkallen på Volda Bygdetun som ble brukt før for å drive kvernet (kvernoversteinet)
Foto: Kristina Kalinina 


Vurdering:
Arrangementet gikk mye mye bedre at jeg hadde ventet. Jeg hadd vært redd for vi ikke hadde plannlagt ennå, ikke hadde nok mel og sånne ting. Jeg skrev over at alt skjedde på den annen måten at vi trodde. Jeg synes at vi gjorte bra jobba. Også var vi glad for veldig godt været, så vi fikk mange besøkende.

Vi kunne vise noe interessant til alle aldersgruppene: fra små barn til deres besteforeldre. De voksne ville lære mer om kvernhuset, barna var veldig glad over å male korn selv med steiner. 

Jeg tror ikke at vi hadde noen problemer i løpet av arrangementet. Det eneste ting som vi kunne lage på en annen måte det er å kjøpe mer mel, så vi kunne gi ut poser ikke med 100g mel (som vi gjorte), men med omtrent 300g. Det er mest sannsynlig at mann skal lage cookies med ei stor pose med mel enn med ei lita.

Foto: Olav Standal Tangen 

Foto: Olav Standal Tangen


Litteraturliste:Holtekjølen, A.K. Uhlen, A. Holtet E.Kr. (2015, 23.november). Hvete. Henta 10.oktober 2016 fra https://snl.no/hvete

Opplysningskontoret for brød og korn. Byggcookies (s.a.) Henta 23.september 2016 fra http://brodogkorn.no/oppskrift/byggcookies/

Orskog Historielag. Kvernhuset (s.a.) Henta 9.oktober 2016 fra http://www.orskog.historielag.org/nyeprosjekt/kvernhuset.html

Sunday, 28 August 2016

Arbeidskrav №1

Da er tida for min første arbeidskrav på MKK101! Temaet av vår samlingen ei uke siden var Sylting, safting og hermetisering av grønnsaker, bær og frukt. På samlingen var jeg på gruppa som ble opptatt av Sylting av agurker, rødbeter og graskar. Det var en ganske rar erfaring for meg pga språkproblemer og fordi syltet agurker er veldig russisk forrett, men jeg har ikke prøvd til å lage det selv før denne samlingen.
Da var det tida for å velge hva jeg skulle lage for dette arbeidskravet, prøvde mannen min til å overtale meg til å lage syltet agurker med tomater og kål. Men jeg hadde deltatt i Sylting gruppa, så valgte jeg blåbærsyltetøy og hermetiske pærer. Avgjørelsen ble tatt av 2 grunner: det var lett til å kjøpe ingredienser og jeg hadde bare noen vanlig glass for syltetøy.
Det var fredag kveld. Bær, pærer og sukker ble allerede kjøpt. Det regnet hele dagen, så vi ikke skal ute. Perfekt tid til å lage mat.

Forord
Med å konservere mener vi at produkt må forholde seg lengst mulig (Innli, Helmersen, s.283). For å oppnå det må vi drepe alle bakterier i glass, lokk, bær, pærer og vann. Sukker blir min konserveringsmiddel. For å drepe alle bakterier og enzymer må vi bruke høy temperatur. Derfor ble glass i stekeovn lenge, lokk ble kokt opp og bær og pærer ble også kokt. 

1. Forberedelse
Jeg begynte med å vaske opp glass og rense etikett fra dem.
Alle glass og lokk jeg brukte. Før vasket.
Foto: Kristina Kalinina

Det er bedre til å legge glass med klistremerke i vann i 5-10 min fordi det er mye lettere til å rene den ut etterpå.
Foto: Kristina Kalinina

Alle glassene og lokkene etter vasket.
Foto: Kristina Kalinina
Etterpå la jeg lokk i kokekaret til å koke opp og glass i stekeovn på 100 grader. Lokkene ble i kokende vann og glass i stekeovn fram til syltetøy og hermetiske pærer ble kokt.
Lokkene i et kokekar.
Foto: Kristina Kalinina

Glassene i stekeovn på 100 grader.
Foto: Kristina Kalinina

2. Matlaging
Jeg brukte oppskriftene som ble utgitt til oss av Kari Ryslett, vår lektor ved Høgskulen i Volda. 

2.1. Hermetisering av pærer
Denne desserten ble hel ny for meg. Jeg har prøvd før hermetiske fersken og ananaser, men ikke pærer. Så begynte jeg å eksperimentere litt.
Det trenger vi: pærer (ca 550 g for to 0,5l glass), sukkersaus (1l vann og 300-700g sukker)
Jeg:
- vasket pærer
- skrapet dem (det er bedre til å skrape før deling)
- delte dem i mange deler (fordi glassene er ikke stor)
- veide pærer til å forstå hvor mye sukkersaus trengte jeg
- kuttet ut kjerne av hver pære
- laget sukkersaus: varmet opp vann og sukker i kokekaret fram til sukkeret var oppløyst, lo den koke ca.5 minutter
- la pæredeler i sukkersausen og varmet det for noe tid (se Vurderingen)
- la pærer i glas, kokte opp sausen igjen og helte den i glassen til den er hel full
- lukte lokk på glass og snudde glassene

Da hadde jeg et problem: jeg hadde ikke nok sausen. Jeg prøvde å bruke mindre vann og sukker fordi jeg trengte ifølge oppskriften bare 340 ml av sukkersausen. Men det var ikke nok bare for en glass. Så måtte jeg lage den igjen. Neste gang skal jeg sikkert lage en liter av sausen. Det er bedre til å helle den ut etterpå enn å lage sausen to ganger. 
Pærer før et vask. De ble kjøpt på vanlig butikk.
Foto: Kristina Kalinina

Skrapte pærene. Ligger på en vekt. Vann og sukker i litermål. Volumet beregnet jeg for 550gr av pærer. Men jeg gjort en feil.
Foto: Kristina Kalinina

Sukkersausen koker opp minst i 5 min.
Foto: Kristina Kalinina

Jeg la delte pærer i sausen for å varme dem opp. Sausen må ikke være kokende.
Foto: Kristina Kalinina

Pærene og sukkersausen i en glass. Jeg hadde ikke nok sausen, så måtte jeg lage den igjen. Sausen ble fylt på glasset til det er helt fullt.Foto: Kristina Kalinina

Også fikk jeg litt mørke pærer fordi jeg ikke hadde askorbinsyre som hindrer mørkfarging. 
Ifølge E.Hemmer i boka Spekevarer brukes askorbinsyre også i laging av pølser (Hemmer, s.196). Askorbinsyre fungerer som antioksidant og beholder bedre farge til produkter. Denne syren har en stor næringsverdi for at menneskekroppen fungerer normalt (Eeg, 2011). Det er sunt til å spise frukt som er rike av askorbinsyre. 

Ifølge kapittel Konserveringsmetodar i boka Produksjons- og konserveringslære laget jeg pærene på riktig måte (Innli, Helmersen, s.283). Men jeg er litt usikkert hvis jeg varmet pærer opp nok. Det skal jeg finne ut senere. 

2.2. Blåbærsyltetøy - syltetøy med mest vanlig bær i Norge
Jeg brukte snarkokt syltetøyoppskrift for å få godt konservert dessert. Det var ikke første gang jeg laget denne typen av syltetøy, men det var første gang da jeg brukte så mye sukker. Før laget jeg sånn syltetøy for å spise den rett etter. 
Jeg hadde 800g bær og brukte omtrent 400g sukker. 
Jeg:
- la bær i et kokekar
- lo det koke i 7-10 min
- la til sukker og rørte godt til oppløsning av sukkeret
- fylte glass hel full med syltetøyet 
- lukte lokk på glass og snudde glassene
Blåbær.
Foto: Kristina Kalinina

Blåbæret kokende i et kokekar. Må kokes i 10 min.
Foto: Kristina Kalinina

Jeg kunne tilsette pektin til syltetøyet hvis jeg hadde den. Pektin kan fortykke syltetøy. Men mitt syltetøy ble ganske flytende. 

Noe nytt som jeg fant ut:
- da jeg plukket bær i skog, sa jeg at på hver blåbærbusk er en stor edderkopp som "eier" den busken
- blåbær "er belagt med tynt vokslag for å hindre vanntap, noe som gir karakteriske blåfargen. Av og til kan man finne bær uten voks, og man ser at de i virkeligheten er svarte og glisende" (Ulltveit, s.21)
- det er mulig til å bruke bær, blad og blomster av blåbær. Alt har egen næringsverdi (Ulltveit, s.26)
- blåbær var en ganske viktig medisin (Ulltveit, s.23)

Vurderingen
Jeg laget 2 glass av hermetiske pærer og 2 glass av blåbærsyltetøy på fredag kveld. Det tok omtrent 3 timer til å bli helt ferdig med det. Selv om jeg hadde prøvd til å lage denne typen av sykltetøy, hadde jeg noen problem med det: det begynte å koke opp mye og helte over kanten av kokekaret på etkomfyr.
Neste dag ble jeg og mannen min invitert på en fest til vår venner. Jeg tok med pærene og syltetøyet som dessert. Jeg smakte ikke det som jeg laget. men vennene mine smakte.
De sa at syltetøyet var godt og bra med sukker (ikke for mye og ikke for lite sukker). Juicen var ganske tykk fordi jeg hadde brukt ingen syltepulver eller pektin.
Med pærene ble det mer komplisert. De smakte godt søte, men knaste. Det betyr at jeg hadde kokt pærer for lite. Pærejuicen var god. Neste gang skal jeg koke pærer minst 15 min fordi de må være myke.
Jeg har alltid trodd at konservering er veldig komplisert og tar så mye tid. Men jeg ble ganske overrasket at f.eks. å lage syltetøy er lett. Man må følge noen regler ifølge matlaging, så får man en veldig god resultat.

Litteraturliste:
Eeg, L. (2011, 28.september). Hva er forskjellen mellom sitronsyre og askorbinsyre? Henta 28.august 2016 fra http://www.prgmea.com/4/2011/09/hva-er-forskjellen-mellom-sitronsyre-og-askorbinsyre.html
Hemmer, E. (1999). Kjøtt og kjøttprodukter. Oslo: Yrkeslitteratur AS.
Innli, K. E., Helmersen, H. (1994). Produksjons- og konserveringslære. Oslo: Yrkeslitteratur AS. 
Ulltveit, G. (1995). Ville bær. Alle spiselige ville bær i Norge. Mer enn 200 matoppskrifter. Oslo: Teknologisk forlag.